Innovativ byggteknologi i verdens høyeste bygning

Tom-Erik von Krogh-Martinsen

Mye av det som i dag er vanlig byggepraksis, ble først prøvd ut på store byggeprosjekter. Bygninger som Burj Khalifa i Dubai gir god grobunn for innovasjon i byggebransjen. Som kjent er dette tårnet, med sine 828 meter, verdens høyeste menneskeskapte konstruksjon noensinne. Kheopspyramiden (også kjent som Den store pyramiden i Giza) var den første som fikk denne tittelen mer enn fire tusen år tidligere, så det passer bra at tittelen nå er tilbake i Midtøsten.

Ørkenomgivelsene og den ekstreme høyden gjorde at ingeniørene og byggeteamet fikk en lang liste med utfordringer de måtte overvinne. Tårnet måtte stå imot vindpåvirkningen og sandstormer, tåle jordskjelv og en temperatur som på sommeren kryper over 50 varmegrader.

Her er noen av løsningene prosjektledelsen kom frem til – og muligens vil disse en dag utgjøre standard byggepraksis.

 

Konstruksjonen

Det å holde denne giganten oppreist krevde nøye planlegging og designelementer som tåler en trøkk. Første steg i byggingen var å gjøre grundige geotekniske og seismiske forundersøkelser, slik at fundamentet ble så solid som overhodet mulig. Det ble laget en 3,7 meter tykk betongmatte, støttet opp av armerte betongsøyler (borede pilarer). Under betongmatten ble det lagt inn katodisk beskyttelse mot korroderende kjemikalier i grunnvannet.

Bygget har en Y-formet konstruksjon, inspirert av ørkenblomsten Hymenocallis, som minsker vindpåvirkningen og motvirker at tårnet vrir seg. Tårnets grunnflate er bygd opp med en heksagonal kjerne med tre kronblad rundt, etter prinsippet buttressed core (avstivet kjerne). Kronbladenes form smalnes seksjonsvis inn oppover langs tårnet, i et spiralmønster. Spiralmønsteret og de ulike seksjonene gjør at vinden støter på en bygningsform som er ulik fra nivå til nivå, og dermed oppstår det ikke virvelvinder som kan forårsake ytterligere press på konstruksjonen.

Selv om de fleste bygg ikke byr på samme utfordringer som et tårn av Burj Khalifas vanvittige størrelse, kan disse designelementene være nyttig på mindre byggeprosjekter hvor ørkenforhold eller kraftig vindpåvirkning spiller inn.

 

Teknisk anlegg

Det tekniske anlegget i et så digert bygg måtte planlegges nøye for at det skulle fungere optimalt. Ingeniørene dro nytte av byggets utforming når de installerte kjølesystemet og vannforsyningen. Klimaet i Dubai er varmt og fuktig, og derfor vil tårnet på det varmeste måtte bruke 10 000 tonn kjøling per time – noe som skaper mye kondens. Kondensen samles opp og føres i et eget rørsystem til en stor tank. Dette gir bygget nesten 57 millioner liter ekstra vanntilførsel i året.

Bruk av et lignende anlegg i et kontorbygg som ligger i varmt og fuktig klima, kan bidra til mindre vannforbruk og dermed lavere utgifter til kjøling.

 

Transport og sikkerhet

Også brannverntiltakene i Burj Khalifa vil kunne tilpasses og brukes i andre byggeprosjekter. Brannsikkerhet er førstepri i ethvert høybygg, og dette var noe arkitektene og ingeniørene satte høyest på dagsorden her.

For hver 25. etasje er det et lufttrykksregulert tilfluktsrom med air-condition – slik at beboerne slipper den umulige oppgaven det er å skulle gå ned 160 etasjer for å komme i sikkerhet.

I tillegg er alle trappeoppgangene omgitt av betong, og brannheisen – som for øvrig er verdens høyeste heis – tåler en vekt på 5500 kg. Burj Khalifa var også den aller første skyskraperen som tok i bruk spesielle heiser som er innprogrammet for kontrollert evakuering ved brann eller andre nødsituasjoner. Denne typen heiser, og andre sikkerhetstiltak i tårnet, kan bli standardløsninger i skyskrapere rundt omkring i verden.

Dette er bare noen eksempler på nyvinninger i Burj Khalifa som kan komme til nytte i byggeprosjekter overalt. De fremste aktørene i bransjen følger nøye med etter hvert som flere og flere av infrastrukturløsningene i tårnet blir offentlig kjent. Et høyprofilert og nyskapende byggeprosjekt som Burj Khalifa vil garantert ha store ringvirkninger på byggepraksis verden over i tiden som kommer.

 

Last ned Gratis e-bok

 

 

LES OGSÅ:

Skrevet av Tom-Erik von Krogh-Martinsen

Som forenklingsevangelist og daglig leder i CHECKD, drives Tom-Erik av å gjøre hverdagen enklere og bedre for ansatte i byggebransjen.

Ønsker du bedre kontroll i byggeprosjektene dine?

Hei, vi er CHECKD, og vi er fast bestemt på at vårt verktøy kan hjelpe deg.
Uansett hvilken del av byggebransjen du tilhører.

Les mer
Om CHECKD

I 2013 ble CHECKD etablert med ett mål: å forenkle hverdagen til de som jobber i byggebransjen. Vi skulle løse
dette gjennom å gjøre tunge og manuelle prosesser lettere ved hjelp av applikasjoner det er enkelt å bruke.

Vi har fortsatt det samme målet, og har laget solide, gode og visuelle løsninger både for felt og kontor.
Hovedproduktet vårt, CHECKD® Field, brukes idag over hele Norden. Vi har kontorer midt i Oslo sentrum, i Kongens gate 16.  

Kom gjerne innom om du vil ha en kopp kaffe og høre mer om CHECKD®

Flere relevante innlegg

Les noen av våre innlegg om bygg, anlegg, eiendom og digitalisering